Et solidaritetsnettverk i Hellas fremstår muligens som vel optimistisk – men de har ikke noe annet valg.
Av Arnljot Ask, aktiv i Solidaritet med Hellas og styremedlem i Solidaritet med Kurdistan.
Etter at den såkalte troikaen (EU, Den europeiske sentralbanken og IMF) tvang venstreregjeringen til Syriza i kne sommeren 2015 og påførte grekerne fortsatte innstramningstiltak og forverrede levekår, har selvhjelpsorganiseringen nedenfra blitt enda mer påkrevd. Den har ikke smuldret opp. De tiltakene som ble iverksatt fra 2012 og utover, består – mens nye initiativer nå tas for å videreutvikle bevegelsen.
Behovene er enorme i et land der en fjerdedel er arbeidsløse, der lønninger og pensjoner kuttes ned, der mer enn en tredjedel lever under fattigdomsgrensen og statsgjelden er uhåndterlig. EU truer med ytterligere innstramninger denne høsten for at pengene som ble lovet Tsipras i fjor, skal bli overført. Forespeilede gjeldsletter er utsatt til langt ut i 2017.
EU-ledelsen – med tyskerne og presidenten i Eurogruppen, Nederlands Jeroen Dijsselbloem i spissen – er misfornøyd med at grekerne trenerer iverksetting av flere tiltak. Nå i september og oktober står slaget om ytterligere pensjonskutt og om arbeidslivslovene. Opp mot EU og IMFs krav gikk den greske arbeidsministeren Giorgos Kastrougalos ifølge Reuter ut 14. september og markerte at «vi kan ikke lenger tolerere forverrede kår for greske arbeidere». Han viste til at både fagforeningsledere og arbeidsgiverforeningen i Hellas var enige om å kreve forsterkning av retten til kollektive avtaler og retten til å streike. Den jevne greker har imidlertid liten tro på at regjeringen vil stå hardt på kravene denne gangen heller. Behovene for solidaritetsbevegelse nedenfra vil derfor bare bli større.
Solidaritet for alle
Den greske organisasjonen Solidaritet for alle ble startet i 2012, parallelt med den politiske bevegelsen mot innstramningspolitikken til troikaen. Den er en grasrotbevegelse med rundt 400 lokalorganisasjoner, uavhengig av partier og staten, og driftet av folk selv.
De er aktive på områder som helse, matutdeling, utdanning, husvære, rettshjelp, kultur og solidaritet med innvandrere og flyktninger. Organisasjonen strekker seg også utover landegrensene og deltar i internasjonalt solidaritetsarbeid, blant annet med palestinerne og kurderne og i samarbeid med bevegelser mot krisepolitikken i andre europeiske land. (Mer informasjon om organisasjonen finnes på nettsiden www.solidarity4all.gr.)
De over 40 helseklinikkene organisasjonen har opprettet over hele Hellas, er tvunget frem både fordi offentlige helsestasjoner og sykehus er lagt ned, og fordi folk ikke har råd til å søke hjelp på private institusjoner eller kjøpe medisiner på apotekene. Solidaritet for alle yter førstelinje helsehjelp og deler ut medisiner gratis. Leger og sykepleiere jobber gratis, da mange av dem også er arbeidsløse som følge av nedleggelser og innstramninger. Medisinene doneres av enkeltpersoner som har noe til overs, eller som har råd til å kjøpe og gi dem til helseklinikkene. Mye av pengestøtten som er kommet fra solidaritetsbidrag i andre europeiske land, også Norge, har blitt brukt til innkjøp av medisiner.
Gjennom å ta i bruk mulighetene som nabolaget gir, skal folk aktiviseres og bryte isolasjonen arbeidsløsheten har skapt.
Nye strukturer vokser frem
På den siste nasjonale konferansen til solidaritetsbevegelsen i mai 2015 ble det bestemt at man skulle starte opp tiltak for å prøve å få arbeidsløse ut i arbeid igjen, gjennom opplæring og oppstart av nye produksjonsbedrifter. I tillegg til å gi hjelp til den enkelte, er dette motivert av at det er nødvendig å få i gang produktiv virksomhet for å få Hellas på fote igjen.
Den vanskelige perioden siden nederlaget sist sommer har forsinket iverksettingen. Men nå, høsten 2016, skal det startes opp jobbtreningssentre som også skal drive produktiv virksomhet. De skal driftes som nabolagsprosjekter der de som står utenfor arbeidslivet, skal settes i stand til å bli produktive og økonomisk aktive igjen. Gjennom å ta i bruk mulighetene som nabolaget og deres forbindelser gir, skal folk aktiviseres og bryte isolasjonen arbeidsløsheten har skapt.
Et eksempel på dette er det såkalte Åpen vei-prosjektet i bydelen Kypseli i Athen. Kypseli er et historisk nabolagsområde i det sentrale Athen, som i flere tiår har hatt tett samarbeid og felles identitet som kjennemerke, til tross for alvorlige problemer i regionen de er en del av. I bydelen er det et område preget av innvandrere fra hovedsakelig Afrika som har bodd der i over 15 år, i stor grad i harmoni med den opprinnelige befolkningen. De siste årene før krisen utviklet det seg mange sosiale, kulturelle og politiske fellesinitiativer i bydelen. De benyttet seg av ressurser bydelen byr på, som flere ledige hus samt kino- og teaterlokaler. En av de største parkene i det sentrale Athen, Aeros, og en av de beste økonomihøyskolene i Hellas, ligger også der som ressurser.
Prosjektet som nå skal settes i gang, benytter seg av disse rammebetingelsene, og sikter på å rehabilitere nedlagte fabrikker og sette hus og forsamlingslokaler i stand ved bruk av egen arbeidskraft. Sist sommer ble det arrangert en større tre dagers musikkfestival i parken.
Gjennom å engasjere lokalbefolkningen direkte i å forbedre sine levekår, er målet også «å skape nye strukturer som peker utover dagens måte å organisere samfunnet på». Prosjektet søker å skape et mer inkluderende samfunn med sterkere naboskap og mindre isolasjon. Dette er en videreføring av kooperativbevegelsen som de siste årene har utviklet seg rundt matvaredistribusjonen Solidaritet for alle har stått for. Her er fordyrende mellomledd kuttet ut ved at bønder bringer matvarene direkte til fordelingssentrene lokalmiljøene organiserer.
Målet er at prosjekter som det i Kypseli kan gi erfaringer og inspirasjon som kan stimulere til aktiviteter andre steder, og minske arbeidsløsheten gjennom nye produksjonsideer i andre nabolag.
Angår også oss
Solidaritetsnettverket i Hellas ber om støtte også fra oss i Norge til sine aktiviteter. Det som skjer i Hellas, er noe som angår hele Europa, enten man bor innenfor eller utenfor EU-grensene. De takker for den støtten som til nå har blitt gitt fra solidaritetsbevegelser i flere europeiske land, og peker på at den politikken som føres av EU-ledelse og internasjonale finansinstitusjoner, rammer arbeidsfolk i alle land.
Christos Giovanopoulos, en av grunnleggerne av Solidaritet for alle og som nettopp besøkte Norge, sier at deres planer kanskje kan virke vel optimistiske, situasjonen i Hellas tatt i betraktning. Men han peker også på at de ikke har noe annet valg enn å stå på videre for å få til en forandring, og at de ønsker å gjøre dette sammen med oss – og alle som vil slåss for felles interesser.
Denne teksten sto opprinnelig på trykk i Ny Tid 13. oktober 2016.