Situasjonen i Hellas

Utfordringene i Hellas er fortsatt enorme. Landet har ennå ikke kommet seg etter Memorandum-perioden. Arbeidsledigheten er fortsatt skyhøy og øker igjen. Mer enn en tredel lever fortsatt under fattigdomsgrensa, statsgjelda vokser på ny og EU presser på for ytterligere innstramminger.

Bakgrunn

Da krisen rammet fra 2008 og den greske utenlandsgjelda ble uhåndterlig, mottok landet «hjelpepakker» fra EU-kommisjonen, den Europeiske Sentralbanken og IMF – den såkalte Troikaen. Kreditorene påla Hellas tiltak som bidro til at det greske bruttonasjonalproduktet (BNP) sank med 27 prosent, og at offentlige utgifter ble kuttet med nesten 1/3. Bevilgningene til den offentlige helsesektoren utgjør i dag bare 3,4 prosent av BNP.

Herjinga med Hellas under finanskrisa mangler sidestykke i Europa. Et lite folk i et lite land med svak økonomi rammet av krise sto overfor en overmektig fiende. Kreditorene påtvang grekerne å eliminere enhver form for nasjonal suverenitet og folkesuverenitet.

Tariffavtaler slik vi kjenner dem eksisterer ikke lenger. Gjennomsnittslønna sank med 28 prosent i perioden fra 2010 til 2015, og den lovbestemte minstelønna ble satt ned til 683,76 euro pr. måned. Den har ikke økt siden 2012 og står i fare for å bli ytterligere redusert.

Midt oppe i grekernes egne fattigdomsproblemer ble landet tvunget til å aksle rolla som frontstat da den monstrøse flyktningstrømmen møtte stengte grenser i mange av EU-landa i 2015.

Den økonomiske krisen fra 2008 rammet Hellas hardt. Den førte blant annet til at store deler av de greske helsetjenestene brøyt sammen. Det greske folk måtte selv trå til og sørge for alminnelig velferd. Du kan lese mer om de greske solidaritetsgruppene her.

Etter memorandum-perioden

20. august 2018 forlot Hellas memorandum-perioden med streng formyndersk styring av økonomien. Landet fikk da også dempet noe på gjeldspresset, med en 10 års betalingsutsettelse av renter og avdrag på en tredel av gjelda som landet opparbeidet seg for å bli «reddet» fra virkningene av finanskrisen. Gjelda vil fortsette å henge over dem til 2060.

Men for en tredel av grekerne var levekåra fortsatt dårligere ved inngangen til 2020 enn i 2010. Både når det gjelder lønns- og pensjonsnivå, privat gjeld med fare for å miste boligen og mangel på sikre jobber. Den offentlige velferdssektoren er svekket, på tross av at Syriza-regjeringen brukte EU-midler til å opprette primærhelsetilbud med 120 lokale enheter rundt i landet for de med dårligst råd.

Gjeldsbyrden er fortsatt stor og gir EU-kreditorene mulighet til å gripe inn hvis budsjettbalansen ikke blir overholdt. Sammen med kravene om fortsatt salg og privatisering av offentlige eiendommer og virksomheter, understreket dette at statusen for Hellas som en halvkoloni under EU er opprettholdt.

Gresk helsevesen

Hellas har ett av de mest privatiserte helsevesenene i EU. Offentlig primærhelsetjenester er nesten ikke-eksisterende utenom noen få poliklinikker i de store byene. I tillegg er dessuten ca. 30 prosent av betalingen såkalt «under bordet». Egenbetalingene rammer gruppene med størst behov for helsehjelp hardest, særlig de breie befolkningslagene som er ramma av krisa.

Helsetjenester og folkehelse frister fortsatt skrinne kår flere år etter at den økonomiske krisa ble utløst. I 2018 meldte Verdens Helseorganisasjon at den forventede levealderen i Hellas har begynt å synke.

Grekerne trenger fortsatt vår støtte. LO i Oslos innsamlingsaksjon samler inn penger til fortsatt drift av helseklinikkene. Innsamlede midler går i sin helhet til formålet og initiativet er partipolitisk uavhengig.

Gi et bidrag! Penger kan settes inn på konto 9001 05 76104 (LO i Oslo, Møllergata 24, 0179 Oslo) eller sendes til Vipps-nummer 83815. Du kan lese mer om vår solidaritetsaksjon her.