Som motreaksjon til utviklingen etter finanskrisen fra 2008, vokste det fram omfattende grasrotorganisering i Hellas. Folk tok initiativ til å finne løsninger sammen, og helseklinikkene er ett eksempel på dette. Klinikkene drives ved hjelp av frivillig innsats fra leger, øvrig helsepersonell og en rekke andre frivillige. De driver med medisinutdeling, legehjelp og tannbehandling.
Over 50 solidaritetsklinikker blei opprettet over hele Hellas etter krisa. Klinikkene har avgjørende betydning for hundretusentalls grekere og er et lyspunkt i havet av sosial elendighet. På samme tid er de en del av den breie bevegelsen av greske solidaritetsgrupper og representerer ei viktig kraft for forandring. Klinikkene organiserer befolkninga i sine distrikter slik at de sammen kan drifte egne tjenester og yter gratis behandling basert på frivillig innsats.
Klinikkene har utvikla organisasjonsformer og arbeidsmåter som bryter radikalt med de offentlige tjenestenes måte å operere på. Blant annet fordi de betrakter pasientene som «borgere» og legger vekt på å trekke både dem, de frivillige og lokalbefolkninga aktivt inn i arbeidet de bedriver.
Helsetjenester og folkehelse frister fortsatt skrinne kår, over et tiår etter at den økonomiske krisa ble utløst i 2008. Høyreregjeringa i Hellas angriper de frivillige tiltakene som tilbyr grekere helsehjelpen staten ikke gir.