Klassekampen: Samler helsehjelp

Aksjonen «Solidaritet med Hellas» har satt seg fore å samle inn 200.000 kroner til helseprosjekter for kriserammete grekere.

Av Sissel Henriksen, utenriksjournalist i Klassekampen.

– Det begynner å bli ganske prekært i gresk helsevesen nå, sier Ellen Engelstad. Hun er redaktør i Manifest Tidsskrift og ga i fjor ut boka «Syriza. Den greske våren og kampen om Europas sjel».

– Grekere sjøl sier at «nå er Afrika kommet til Hellas», sier Roy Pedersen, leder i LO Oslo.

Sammen med en rekke andre enkeltpersoner fra fagbevegelsen og de sosiale bevegelsene i Norge har Engelstad og Pedersen tatt initiativ til aksjonen «Solidaritet med Hellas». Aksjonen skal samle støtte til helseprosjekter som selvhjelpsbevegelsen rundt «Solidaritet for alle» (S4A) driver i dag.

Målet er å samle inn minst 200.000 til helsehjelp i Hellas. I første omgang ønsker de å prioritere innkjøp av medisiner og utstyr til noen av de over 50 helsestasjonene som er opprettet av S4A.

– Planen er at noen av oss reiser ned og kjøper medisiner og utstyr som grekerne mener de trenger og så leverer dette til klinikkene. S4A ønsker ikke å ta imot penger direkte, forteller Engelstad, og understreker at alle midler som samles inn skal gå til disse innkjøpene.

Reise og opphold skal de norske aktivistene som reiser ned betale sjøl.

I kreditorenes klør
Den greske økonomien ligger med brukket rygg, og er helt avhengig av internasjonale lån. Prisen for lånene fra EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ECB) har imidlertid vært svært brutale kutt- og privatiseringskrav.

Spede forsøk fra den Syriza-ledete regjeringen og statsminister Alexis Tsipras på å lette litt av byrden for folk, har møtt tøff motstand og mottiltak fra kreditorene. Sist skjedde dette i desember, da regjeringen lovet en liten førjulsbonus til fattige pensjonister.

«Få utviklede vestlige økonomier har foretatt finanspolitiske justeringer på samme nivå som Hellas», påpeker den britiske avisa The Guardian, og viser til at grekerne har gjennomført «drakoniske innstramminger» fra de inngikk avtale om første lånepakke i 2010.

Helsevesenet verst ute
The Guardian skriver at ingen annen sektor i Hellas er så hardt rammet av kuttene som følge av den økonomiske krisa som helsesektoren. Utgiftene per innbygger på folkehelse er kuttet med nesten en tredjedel siden 2009, ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

«Fram til 2014 hadde offentlige utgifter falt til 4,7 prosent av brutto nasjonalprodukt, fra et nivå på 9,9 prosent før krisa. Over 25.000 ansatte har blitt sagt opp, med forsyninger så knappe at sykehusene ofte går tomme for medisiner, hansker, gasbind og sengetøy», skriver avisa.

Manglende reservedeler gjør at avansert utstyr til diagnostisering ikke kan brukes, eller i økende grad svikter. Vanlig brukte blodprøver kan ikke utføres på de fleste sykehus på grunn av at de har måttet kutte laboratorieutgifter.

– Det største problemet er mangel på kvalifisert personale, fordi man ikke får inn nye når folk går av på grunn av aldersgrensa, sier doktor Yinnis Papadatos, som driver intensivavdelingen ved et av de tre barnesykehusene i Aten til avisa.

Han tilføyer at i tillegg kommer mangelen på utstyr, og periodevis mangel på vanlige medisinske forbruksvarer.

The Guardian skriver videre at tall fra Det europeiske senteret for sykdomsforebygging og kontroll viser at 10 prosent av pasientene i Hellas står i fare for å bli smittet av potensielt dødelige sykdomsinfeksjoner, og at tusener har dødd som følge av dette. Infeksjonene skyldes dårlig hygiene som følge av hardt arbeidspress og mangel på utstyr til renhold/desinfisering.

Solidaritet og nødhjelp
Roy Pedersen understreker at aksjonen for å samle inn penger til Hellas både handler om dramatiske humanitære behov og om støtte til en solidarisk måte å møte krisa på.

– Både helseklinikkene og mye av det andre som skjer på grasrotnivå i Hellas har det til felles at det er folk som går sammen for å gjøre noe for seg sjøl og andre samtidig, helt i fagbevegelsens ånd, sier han, og håper på bred støtte fra fagbevegelsen «både i topp og bånn».

Denne teksten sto opprinnelig på trykk i Klassekampen 9. januar 2017.

Legg igjen en kommentar