Kategori: Ukategorisert

Dette var bildet Georgios Vichas, hjertespesialist ved Metropolitan Civic Center, Elliniko, brukte da Solidaritet med Hellas møtte han 31.mars for å få en oppdatering om situasjonen i Hellas.
Dr Vicahas er en av koordinatorene for samarbeidet mellom Elliniko-klinikken og de 50 andre klinikkene i nettverket som grasrotbevegelsen Solidarity4All bygde opp fra 2011 av. Elleniko-klinikken er den største i nettverket og behandler hver måned rundt 10 000 pasienter som trenger gratis medisinske hjelp.

Georgios beskrev et samfunn som synker dypere og dypere ned i en humanitær krise, etter nå sju år med påtvungen innstramningspolitikk fra den såkalte Troikaen: EU, Den Europeiske Sentralbanken og Det internasjonale Pengefondet. For å være presis ble Troikaen etter det tredje Memorandumet sommeren 2015, som bestemte lånebetingelsene som Hellas må oppfylle, utvidet til Kvartetten. Den fjerde parten er institusjonen Den Europeiske stabiliseringsmekanismen (ESM) , som i likhet med Sentralbanken er et EU-redskap som kan gi lån til land og banker som er ute i økonomiske problemer. ESM er direkte knytta til Euro-samarbeidet, så uansett «arbeidsdelinga» er det EU/Euro-systemet i samarbeid med Pengefondet som svinebinder Hellas.

Den jevne greker blir fattigere og fattigere ved at både lønninger og pensjoner gradvis reduseres.
Sluttforhandlingene om pensjonsordningen pågikk da Georgios var i Oslo, og kravet til institusjonene vil innebære at gjennomsnittspensjonene blir ytterligere senket i forhold til nivået før sommeren 2015. Om grunnpensjoner opprettholdes, så fjernes nå snart alle tilleggspensjoner som spesielt IMF er oppsatt på å få bort. Hver tredje greker lever allerede under fattigdomsgrensa. Og om Syriza-regjeringen har klart å få beholde noen penger til støttetiltak for de aller fattigste, er helhetsbildet at enda flere grekere havner under fattigdomsgrensa. I tillegg ødelegges de sosiale strukturene, slik som sosiale tjenester og helsevesenet. Barnedødeligheten øker, og for første gang i fredstid øker dødsraten mer enn fødselsraten.

Kredittpakkene fra Instituasjonene går i hovedsak inn i gjeldssluket, som tilbakebetalinger til de samme kreditorene. For å sikre europeiske og noen greske banker, som innebærer bl.a. en sponsing den tyske økonomien! Også NGOer skor seg, til og med på tilskudda til flyktningetiltaka.

-Syriza-regjeringens forsøker å tette de små hullene i den synkende greske skuta, sier Georgios.
De små forbedringene monner lite, når de undergraves av andre avtaler og så lenge som den uhåndterlige gjelda er der.. Allikevel kan ikke vi som jobber i sjølorganiseringsbevegelsen gjøre annet enn å fortsette med det vi gjør. For å holde solidariteten og samarbeidet på grunnplanet ved like og håpe på at den politiske utviklinga ellers i Europa snart kan føre til at den umenneskelige innstramningpolitikken overfor vanlige folk blir forkasta.
-Alle disse vanskelige årene med krise har også vist oss en lys side ved det greske samfunnet, fortsatte Georgios, at det raskt voks fram en solidaritet som hjalp oss til å stå opp med verdighet og håp, hjalp oss til å stå i mot og slåss for å snu den katastrofale politiske kursen. Solidariteten var og er vårt kraftige våpen. Solidariteten er verdien som forvandler oss fra individer til borgere, poengterte han ved å henvise til en av sine greske forfedre, Platon.

Etter at Gregorios var i Oslo ser det ut til å bli en prinsippavtale mellom kreditorene og den greske regjeringa. Men betingelsene peker mot en videre seigpining av det greske folket. Begge parter peker på makroøkonomiske lysninger for den greske økonomien. Men fortsatt er det ingen avtaler i havn om å kutte på gjeldsbyrden. Grekerne skal fortsatt stramme inn livreima for å fortsette med sponsinga av økonomien i de rike EU-landene lengre nord.

Vårt støttearbeid springer ut av den samme solidariske grunnholdningen som holder våre greske venner i gang, at vi kan ikke gjøre noe annet, mens vi også politisk kan være med og jobbe for at Europas folk kvitter seg med politikken som tynger ned flere enn det greske folket.

Arnljot Ask

– Grekere sjøl sier at «nå er Afrika kommet til Hellas», sier Roy Pedersen, leder i LO Oslo.

En bred solidaritetskampanje med det greske folket har fått en oppløftende start, ifølge LO-leder.

Av Arnljot Ask, aktiv i Solidaritet med Hellas og styremedlem i Solidaritet med Kurdistan.

LO i Oslo var blant dem som inviterte Christos Giovanopoulos til Norge i slutten av august. De har allerede bevilget penger – og drevet informasjonsarbeid om arbeidet – til «Solidaritet for alle». Fellesforbundet bevilget også 50 000 kroner på sin siste kongress, og Giovanopoulos besøkte også dem.

LO Oslos mål med invitasjonen av Giovanopoulos var å prøve å få i stand et mer permanent og bredere solidaritetsarbeid fra fagbevegelsen i Norge. Også Norges sosiale forum, Attac og andre solidaritetsmiljøer som kunne tenkes å være interessert, ble invitert. Tiltaket skal være partipolitisk uavhengig både i Norge og i Hellas. Støtten skal gå direkte til selvorganiseringsbevegelsen i Hellas og til de konkrete prosjektene de driver.

Flere bidrar
Ifølge leder i LO Oslo Roy Pedersen ble resultatet svært oppløftende.

«Giovanopoulos møtte folk fra flere fagforbund da han var her, som alle var interessert i å følge opp. Fagforeningsfolk som ikke hadde mulighet til å være med på møtene, har også gitt positive tilbakemeldinger, og vi håper på å få med flere av disse til å stille seg bak initiativet. Både Attac Norge og Norges sosiale forum slutter seg til, og Den greske foreningen i Norge har også sagt at de ser svært positivt på dette.»

Hvordan har dere tenkt å bidra?

«Vi vil starte en innsamlingskampanje for å gi økonomisk bistand. Grekerne vil selv stå for opplæringsvirksomheten på jobbtreningssentrene og driften av de andre aktivitetene de setter i gang. Siden dette blir organisert lokalt, vil deltakerne bo hjemme. Men det kommer til å være behov for støtte til lokalleie for opplærings- og produksjonshaller, anskaffelse av redskaper og materiale, transporttjenester og så videre.»

Skal dere bare ha pengeinnsamling ?

«Vi vil også drive informasjonarbeid om prosjektene vi støtter, og hvordan de fungerer sosialt og politisk i Hellas. Vi skal også spre informasjon om utviklingen i Hellas, uten å ta stilling til den partipolitiske kampen der. Det siste må organisasjoner og miljøer i Norge gjøre for egen regning, ikke på vegne av solidaritetskampanjen vår.»

Ringer i vannet
Er det bare organisasjoner som kan bidra med penger eller annen støtte?

«Nei, også enkeltpersoner kan bidra, både med penger og ved å besøke den greske solidaritetsbevegelsen. Det at flere drar ned og får innblikk i arbeidet som drives, er positivt både for grekerne og oss her i Norge. Vi vil være behjelpelig med å opprette kontakter.»

Hvordan kan vi være sikre på at pengene kommer frem til rette vedkommende og blir brukt som lovet?

«Rapport og regnskap for bruken av pengene vi samler inn vil gis til alle bidragsytere. Og vårt regnskap vil være underlagt revisjonen til fagorganisasjonen som tar ansvar for vår økonomi.»

LO Oslo-lederen avslutter med å oppfordre organisasjoner og foreninger nasjonalt og lokalt til å støtte opp om initiativet.

«Vi som drar dette i gang, ser ikke på oss som et lukket selskap, og vi håper støttearbeidet til de hardt pressede grekerne kan spre seg som ringer i vannet.»

Denne teksten sto opprinnelig på trykk i Ny Tid  13. oktober 2016.

Et solidaritetsnettverk i Hellas fremstår muligens som vel optimistisk – men de har ikke noe annet valg.

Av Arnljot Ask, aktiv i Solidaritet med Hellas og styremedlem i Solidaritet med Kurdistan.

Etter at den såkalte troikaen (EU, Den europeiske sentralbanken og IMF) tvang venstreregjeringen til Syriza i kne sommeren 2015 og påførte grekerne fortsatte innstramningstiltak og forverrede levekår, har selvhjelpsorganiseringen nedenfra blitt enda mer påkrevd. Den har ikke smuldret opp. De tiltakene som ble iverksatt fra 2012 og utover, består – mens nye initiativer nå tas for å videreutvikle bevegelsen.

Behovene er enorme i et land der en fjerdedel er arbeidsløse, der lønninger og pensjoner kuttes ned, der mer enn en tredjedel lever under fattigdomsgrensen og statsgjelden er uhåndterlig. EU truer med ytterligere innstramninger denne høsten for at pengene som ble lovet Tsipras i fjor, skal bli overført. Forespeilede gjeldsletter er utsatt til langt ut i 2017.

EU-ledelsen – med tyskerne og presidenten i Eurogruppen, Nederlands Jeroen Dijsselbloem i spissen – er misfornøyd med at grekerne trenerer iverksetting av flere tiltak. Nå i september og oktober står slaget om ytterligere pensjonskutt og om arbeidslivslovene. Opp mot EU og IMFs krav gikk den greske arbeidsministeren Giorgos Kastrougalos ifølge Reuter ut 14. september og markerte at «vi kan ikke lenger tolerere forverrede kår for greske arbeidere». Han viste til at både fagforeningsledere og arbeidsgiverforeningen i Hellas var enige om å kreve forsterkning av retten til kollektive avtaler og retten til å streike. Den jevne greker har imidlertid liten tro på at regjeringen vil stå hardt på kravene denne gangen heller. Behovene for solidaritetsbevegelse nedenfra vil derfor bare bli større.

Solidaritet for alle
Den greske organisasjonen Solidaritet for alle ble startet i 2012, parallelt med den politiske bevegelsen mot innstramningspolitikken til troikaen. Den er en grasrotbevegelse med rundt 400 lokalorganisasjoner, uavhengig av partier og staten, og driftet av folk selv.

De er aktive på områder som helse, matutdeling, utdanning, husvære, rettshjelp, kultur og solidaritet med innvandrere og flyktninger. Organisasjonen strekker seg også utover landegrensene og deltar i internasjonalt solidaritetsarbeid, blant annet med palestinerne og kurderne og i samarbeid med bevegelser mot krisepolitikken i andre europeiske land. (Mer informasjon om organisasjonen finnes på nettsiden www.solidarity4all.gr.)

De over 40 helseklinikkene organisasjonen har opprettet over hele Hellas, er tvunget frem både fordi offentlige helsestasjoner og sykehus er lagt ned, og fordi folk ikke har råd til å søke hjelp på private institusjoner eller kjøpe medisiner på apotekene. Solidaritet for alle yter førstelinje helsehjelp og deler ut medisiner gratis. Leger og sykepleiere jobber gratis, da mange av dem også er arbeidsløse som følge av nedleggelser og innstramninger. Medisinene doneres av enkeltpersoner som har noe til overs, eller som har råd til å kjøpe og gi dem til helseklinikkene. Mye av pengestøtten som er kommet fra solidaritetsbidrag i andre europeiske land, også Norge, har blitt brukt til innkjøp av medisiner.

Gjennom å ta i bruk mulighetene som nabolaget gir, skal folk aktiviseres og bryte isolasjonen arbeidsløsheten har skapt.

Nye strukturer vokser frem
På den siste nasjonale konferansen til solidaritetsbevegelsen i mai 2015 ble det bestemt at man skulle starte opp tiltak for å prøve å få arbeidsløse ut i arbeid igjen, gjennom opplæring og oppstart av nye produksjonsbedrifter. I tillegg til å gi hjelp til den enkelte, er dette motivert av at det er nødvendig å få i gang produktiv virksomhet for å få Hellas på fote igjen.

Den vanskelige perioden siden nederlaget sist sommer har forsinket iverksettingen. Men nå, høsten 2016, skal det startes opp jobbtreningssentre som også skal drive produktiv virksomhet. De skal driftes som nabolagsprosjekter der de som står utenfor arbeidslivet, skal settes i stand til å bli produktive og økonomisk aktive igjen. Gjennom å ta i bruk mulighetene som nabolaget og deres forbindelser gir, skal folk aktiviseres og bryte isolasjonen arbeidsløsheten har skapt.

Et eksempel på dette er det såkalte Åpen vei-prosjektet i bydelen Kypseli i Athen. Kypseli er et historisk nabolagsområde i det sentrale Athen, som i flere tiår har hatt tett samarbeid og felles identitet som kjennemerke, til tross for alvorlige problemer i regionen de er en del av. I bydelen er det et område preget av innvandrere fra hovedsakelig Afrika som har bodd der i over 15 år, i stor grad i harmoni med den opprinnelige befolkningen. De siste årene før krisen utviklet det seg mange sosiale, kulturelle og politiske fellesinitiativer i bydelen. De benyttet seg av ressurser bydelen byr på, som flere ledige hus samt kino- og teaterlokaler. En av de største parkene i det sentrale Athen, Aeros, og en av de beste økonomihøyskolene i Hellas, ligger også der som ressurser.

Prosjektet som nå skal settes i gang, benytter seg av disse rammebetingelsene, og sikter på å rehabilitere nedlagte fabrikker og sette hus og forsamlingslokaler i stand ved bruk av egen arbeidskraft. Sist sommer ble det arrangert en større tre dagers musikkfestival i parken.

Gjennom å engasjere lokalbefolkningen direkte i å forbedre sine levekår, er målet også «å skape nye strukturer som peker utover dagens måte å organisere samfunnet på». Prosjektet søker å skape et mer inkluderende samfunn med sterkere naboskap og mindre isolasjon. Dette er en videreføring av kooperativbevegelsen som de siste årene har utviklet seg rundt matvaredistribusjonen Solidaritet for alle har stått for. Her er fordyrende mellomledd kuttet ut ved at bønder bringer matvarene direkte til fordelingssentrene lokalmiljøene organiserer.

Målet er at prosjekter som det i Kypseli kan gi erfaringer og inspirasjon som kan stimulere til aktiviteter andre steder, og minske arbeidsløsheten gjennom nye produksjonsideer i andre nabolag.

Angår også oss
Solidaritetsnettverket i Hellas ber om støtte også fra oss i Norge til sine aktiviteter. Det som skjer i Hellas, er noe som angår hele Europa, enten man bor innenfor eller utenfor EU-grensene. De takker for den støtten som til nå har blitt gitt fra solidaritetsbevegelser i flere europeiske land, og peker på at den politikken som føres av EU-ledelse og internasjonale finansinstitusjoner, rammer arbeidsfolk i alle land.

Christos Giovanopoulos, en av grunnleggerne av Solidaritet for alle og som nettopp besøkte Norge, sier at deres planer kanskje kan virke vel optimistiske, situasjonen i Hellas tatt i betraktning. Men han peker også på at de ikke har noe annet valg enn å stå på videre for å få til en forandring, og at de ønsker å gjøre dette sammen med oss – og alle som vil slåss for felles interesser.

Denne teksten sto opprinnelig på trykk i Ny Tid  13. oktober 2016.