Klassekampen: Samler helsehjelp

Aksjonen «Solidaritet med Hellas» har satt seg fore å samle inn 200.000 kroner til helseprosjekter for kriserammete grekere.

Av Sissel Henriksen, utenriksjournalist i Klassekampen.

– Det begynner å bli ganske prekært i gresk helsevesen nå, sier Ellen Engelstad. Hun er redaktør i Manifest Tidsskrift og ga i fjor ut boka «Syriza. Den greske våren og kampen om Europas sjel».

– Grekere sjøl sier at «nå er Afrika kommet til Hellas», sier Roy Pedersen, leder i LO Oslo.

Sammen med en rekke andre enkeltpersoner fra fagbevegelsen og de sosiale bevegelsene i Norge har Engelstad og Pedersen tatt initiativ til aksjonen «Solidaritet med Hellas». Aksjonen skal samle støtte til helseprosjekter som selvhjelpsbevegelsen rundt «Solidaritet for alle» (S4A) driver i dag.

Målet er å samle inn minst 200.000 til helsehjelp i Hellas. I første omgang ønsker de å prioritere innkjøp av medisiner og utstyr til noen av de over 50 helsestasjonene som er opprettet av S4A.

– Planen er at noen av oss reiser ned og kjøper medisiner og utstyr som grekerne mener de trenger og så leverer dette til klinikkene. S4A ønsker ikke å ta imot penger direkte, forteller Engelstad, og understreker at alle midler som samles inn skal gå til disse innkjøpene.

Reise og opphold skal de norske aktivistene som reiser ned betale sjøl.

I kreditorenes klør
Den greske økonomien ligger med brukket rygg, og er helt avhengig av internasjonale lån. Prisen for lånene fra EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ECB) har imidlertid vært svært brutale kutt- og privatiseringskrav.

Spede forsøk fra den Syriza-ledete regjeringen og statsminister Alexis Tsipras på å lette litt av byrden for folk, har møtt tøff motstand og mottiltak fra kreditorene. Sist skjedde dette i desember, da regjeringen lovet en liten førjulsbonus til fattige pensjonister.

«Få utviklede vestlige økonomier har foretatt finanspolitiske justeringer på samme nivå som Hellas», påpeker den britiske avisa The Guardian, og viser til at grekerne har gjennomført «drakoniske innstramminger» fra de inngikk avtale om første lånepakke i 2010.

Helsevesenet verst ute
The Guardian skriver at ingen annen sektor i Hellas er så hardt rammet av kuttene som følge av den økonomiske krisa som helsesektoren. Utgiftene per innbygger på folkehelse er kuttet med nesten en tredjedel siden 2009, ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

«Fram til 2014 hadde offentlige utgifter falt til 4,7 prosent av brutto nasjonalprodukt, fra et nivå på 9,9 prosent før krisa. Over 25.000 ansatte har blitt sagt opp, med forsyninger så knappe at sykehusene ofte går tomme for medisiner, hansker, gasbind og sengetøy», skriver avisa.

Manglende reservedeler gjør at avansert utstyr til diagnostisering ikke kan brukes, eller i økende grad svikter. Vanlig brukte blodprøver kan ikke utføres på de fleste sykehus på grunn av at de har måttet kutte laboratorieutgifter.

– Det største problemet er mangel på kvalifisert personale, fordi man ikke får inn nye når folk går av på grunn av aldersgrensa, sier doktor Yinnis Papadatos, som driver intensivavdelingen ved et av de tre barnesykehusene i Aten til avisa.

Han tilføyer at i tillegg kommer mangelen på utstyr, og periodevis mangel på vanlige medisinske forbruksvarer.

The Guardian skriver videre at tall fra Det europeiske senteret for sykdomsforebygging og kontroll viser at 10 prosent av pasientene i Hellas står i fare for å bli smittet av potensielt dødelige sykdomsinfeksjoner, og at tusener har dødd som følge av dette. Infeksjonene skyldes dårlig hygiene som følge av hardt arbeidspress og mangel på utstyr til renhold/desinfisering.

Solidaritet og nødhjelp
Roy Pedersen understreker at aksjonen for å samle inn penger til Hellas både handler om dramatiske humanitære behov og om støtte til en solidarisk måte å møte krisa på.

– Både helseklinikkene og mye av det andre som skjer på grasrotnivå i Hellas har det til felles at det er folk som går sammen for å gjøre noe for seg sjøl og andre samtidig, helt i fagbevegelsens ånd, sier han, og håper på bred støtte fra fagbevegelsen «både i topp og bånn».

Denne teksten sto opprinnelig på trykk i Klassekampen 9. januar 2017.

Ny Tid: Solidaritetsprosjekt starter opp i Norge

En bred solidaritetskampanje med det greske folket har fått en oppløftende start, ifølge LO-leder.

Av Arnljot Ask, aktiv i Solidaritet med Hellas og styremedlem i Solidaritet med Kurdistan.

LO i Oslo var blant dem som inviterte Christos Giovanopoulos til Norge i slutten av august. De har allerede bevilget penger – og drevet informasjonsarbeid om arbeidet – til «Solidaritet for alle». Fellesforbundet bevilget også 50 000 kroner på sin siste kongress, og Giovanopoulos besøkte også dem.

LO Oslos mål med invitasjonen av Giovanopoulos var å prøve å få i stand et mer permanent og bredere solidaritetsarbeid fra fagbevegelsen i Norge. Også Norges sosiale forum, Attac og andre solidaritetsmiljøer som kunne tenkes å være interessert, ble invitert. Tiltaket skal være partipolitisk uavhengig både i Norge og i Hellas. Støtten skal gå direkte til selvorganiseringsbevegelsen i Hellas og til de konkrete prosjektene de driver.

Flere bidrar
Ifølge leder i LO Oslo Roy Pedersen ble resultatet svært oppløftende.

«Giovanopoulos møtte folk fra flere fagforbund da han var her, som alle var interessert i å følge opp. Fagforeningsfolk som ikke hadde mulighet til å være med på møtene, har også gitt positive tilbakemeldinger, og vi håper på å få med flere av disse til å stille seg bak initiativet. Både Attac Norge og Norges sosiale forum slutter seg til, og Den greske foreningen i Norge har også sagt at de ser svært positivt på dette.»

Hvordan har dere tenkt å bidra?

«Vi vil starte en innsamlingskampanje for å gi økonomisk bistand. Grekerne vil selv stå for opplæringsvirksomheten på jobbtreningssentrene og driften av de andre aktivitetene de setter i gang. Siden dette blir organisert lokalt, vil deltakerne bo hjemme. Men det kommer til å være behov for støtte til lokalleie for opplærings- og produksjonshaller, anskaffelse av redskaper og materiale, transporttjenester og så videre.»

Skal dere bare ha pengeinnsamling ?

«Vi vil også drive informasjonarbeid om prosjektene vi støtter, og hvordan de fungerer sosialt og politisk i Hellas. Vi skal også spre informasjon om utviklingen i Hellas, uten å ta stilling til den partipolitiske kampen der. Det siste må organisasjoner og miljøer i Norge gjøre for egen regning, ikke på vegne av solidaritetskampanjen vår.»

Ringer i vannet
Er det bare organisasjoner som kan bidra med penger eller annen støtte?

«Nei, også enkeltpersoner kan bidra, både med penger og ved å besøke den greske solidaritetsbevegelsen. Det at flere drar ned og får innblikk i arbeidet som drives, er positivt både for grekerne og oss her i Norge. Vi vil være behjelpelig med å opprette kontakter.»

Hvordan kan vi være sikre på at pengene kommer frem til rette vedkommende og blir brukt som lovet?

«Rapport og regnskap for bruken av pengene vi samler inn vil gis til alle bidragsytere. Og vårt regnskap vil være underlagt revisjonen til fagorganisasjonen som tar ansvar for vår økonomi.»

LO Oslo-lederen avslutter med å oppfordre organisasjoner og foreninger nasjonalt og lokalt til å støtte opp om initiativet.

«Vi som drar dette i gang, ser ikke på oss som et lukket selskap, og vi håper støttearbeidet til de hardt pressede grekerne kan spre seg som ringer i vannet.»

Denne teksten sto opprinnelig på trykk i Ny Tid  13. oktober 2016.

Ny Tid: Grasrot på gresk

Et solidaritetsnettverk i Hellas fremstår muligens som vel optimistisk – men de har ikke noe annet valg.

Av Arnljot Ask, aktiv i Solidaritet med Hellas og styremedlem i Solidaritet med Kurdistan.

Etter at den såkalte troikaen (EU, Den europeiske sentralbanken og IMF) tvang venstreregjeringen til Syriza i kne sommeren 2015 og påførte grekerne fortsatte innstramningstiltak og forverrede levekår, har selvhjelpsorganiseringen nedenfra blitt enda mer påkrevd. Den har ikke smuldret opp. De tiltakene som ble iverksatt fra 2012 og utover, består – mens nye initiativer nå tas for å videreutvikle bevegelsen.

Behovene er enorme i et land der en fjerdedel er arbeidsløse, der lønninger og pensjoner kuttes ned, der mer enn en tredjedel lever under fattigdomsgrensen og statsgjelden er uhåndterlig. EU truer med ytterligere innstramninger denne høsten for at pengene som ble lovet Tsipras i fjor, skal bli overført. Forespeilede gjeldsletter er utsatt til langt ut i 2017.

EU-ledelsen – med tyskerne og presidenten i Eurogruppen, Nederlands Jeroen Dijsselbloem i spissen – er misfornøyd med at grekerne trenerer iverksetting av flere tiltak. Nå i september og oktober står slaget om ytterligere pensjonskutt og om arbeidslivslovene. Opp mot EU og IMFs krav gikk den greske arbeidsministeren Giorgos Kastrougalos ifølge Reuter ut 14. september og markerte at «vi kan ikke lenger tolerere forverrede kår for greske arbeidere». Han viste til at både fagforeningsledere og arbeidsgiverforeningen i Hellas var enige om å kreve forsterkning av retten til kollektive avtaler og retten til å streike. Den jevne greker har imidlertid liten tro på at regjeringen vil stå hardt på kravene denne gangen heller. Behovene for solidaritetsbevegelse nedenfra vil derfor bare bli større.

Solidaritet for alle
Den greske organisasjonen Solidaritet for alle ble startet i 2012, parallelt med den politiske bevegelsen mot innstramningspolitikken til troikaen. Den er en grasrotbevegelse med rundt 400 lokalorganisasjoner, uavhengig av partier og staten, og driftet av folk selv.

De er aktive på områder som helse, matutdeling, utdanning, husvære, rettshjelp, kultur og solidaritet med innvandrere og flyktninger. Organisasjonen strekker seg også utover landegrensene og deltar i internasjonalt solidaritetsarbeid, blant annet med palestinerne og kurderne og i samarbeid med bevegelser mot krisepolitikken i andre europeiske land. (Mer informasjon om organisasjonen finnes på nettsiden www.solidarity4all.gr.)

De over 40 helseklinikkene organisasjonen har opprettet over hele Hellas, er tvunget frem både fordi offentlige helsestasjoner og sykehus er lagt ned, og fordi folk ikke har råd til å søke hjelp på private institusjoner eller kjøpe medisiner på apotekene. Solidaritet for alle yter førstelinje helsehjelp og deler ut medisiner gratis. Leger og sykepleiere jobber gratis, da mange av dem også er arbeidsløse som følge av nedleggelser og innstramninger. Medisinene doneres av enkeltpersoner som har noe til overs, eller som har råd til å kjøpe og gi dem til helseklinikkene. Mye av pengestøtten som er kommet fra solidaritetsbidrag i andre europeiske land, også Norge, har blitt brukt til innkjøp av medisiner.

Gjennom å ta i bruk mulighetene som nabolaget gir, skal folk aktiviseres og bryte isolasjonen arbeidsløsheten har skapt.

Nye strukturer vokser frem
På den siste nasjonale konferansen til solidaritetsbevegelsen i mai 2015 ble det bestemt at man skulle starte opp tiltak for å prøve å få arbeidsløse ut i arbeid igjen, gjennom opplæring og oppstart av nye produksjonsbedrifter. I tillegg til å gi hjelp til den enkelte, er dette motivert av at det er nødvendig å få i gang produktiv virksomhet for å få Hellas på fote igjen.

Den vanskelige perioden siden nederlaget sist sommer har forsinket iverksettingen. Men nå, høsten 2016, skal det startes opp jobbtreningssentre som også skal drive produktiv virksomhet. De skal driftes som nabolagsprosjekter der de som står utenfor arbeidslivet, skal settes i stand til å bli produktive og økonomisk aktive igjen. Gjennom å ta i bruk mulighetene som nabolaget og deres forbindelser gir, skal folk aktiviseres og bryte isolasjonen arbeidsløsheten har skapt.

Et eksempel på dette er det såkalte Åpen vei-prosjektet i bydelen Kypseli i Athen. Kypseli er et historisk nabolagsområde i det sentrale Athen, som i flere tiår har hatt tett samarbeid og felles identitet som kjennemerke, til tross for alvorlige problemer i regionen de er en del av. I bydelen er det et område preget av innvandrere fra hovedsakelig Afrika som har bodd der i over 15 år, i stor grad i harmoni med den opprinnelige befolkningen. De siste årene før krisen utviklet det seg mange sosiale, kulturelle og politiske fellesinitiativer i bydelen. De benyttet seg av ressurser bydelen byr på, som flere ledige hus samt kino- og teaterlokaler. En av de største parkene i det sentrale Athen, Aeros, og en av de beste økonomihøyskolene i Hellas, ligger også der som ressurser.

Prosjektet som nå skal settes i gang, benytter seg av disse rammebetingelsene, og sikter på å rehabilitere nedlagte fabrikker og sette hus og forsamlingslokaler i stand ved bruk av egen arbeidskraft. Sist sommer ble det arrangert en større tre dagers musikkfestival i parken.

Gjennom å engasjere lokalbefolkningen direkte i å forbedre sine levekår, er målet også «å skape nye strukturer som peker utover dagens måte å organisere samfunnet på». Prosjektet søker å skape et mer inkluderende samfunn med sterkere naboskap og mindre isolasjon. Dette er en videreføring av kooperativbevegelsen som de siste årene har utviklet seg rundt matvaredistribusjonen Solidaritet for alle har stått for. Her er fordyrende mellomledd kuttet ut ved at bønder bringer matvarene direkte til fordelingssentrene lokalmiljøene organiserer.

Målet er at prosjekter som det i Kypseli kan gi erfaringer og inspirasjon som kan stimulere til aktiviteter andre steder, og minske arbeidsløsheten gjennom nye produksjonsideer i andre nabolag.

Angår også oss
Solidaritetsnettverket i Hellas ber om støtte også fra oss i Norge til sine aktiviteter. Det som skjer i Hellas, er noe som angår hele Europa, enten man bor innenfor eller utenfor EU-grensene. De takker for den støtten som til nå har blitt gitt fra solidaritetsbevegelser i flere europeiske land, og peker på at den politikken som føres av EU-ledelse og internasjonale finansinstitusjoner, rammer arbeidsfolk i alle land.

Christos Giovanopoulos, en av grunnleggerne av Solidaritet for alle og som nettopp besøkte Norge, sier at deres planer kanskje kan virke vel optimistiske, situasjonen i Hellas tatt i betraktning. Men han peker også på at de ikke har noe annet valg enn å stå på videre for å få til en forandring, og at de ønsker å gjøre dette sammen med oss – og alle som vil slåss for felles interesser.

Denne teksten sto opprinnelig på trykk i Ny Tid  13. oktober 2016.